Digitale immigranter vs. digitale innfødte – 3 forskjeller.

I dette innlegget så skal jeg se nærmere på forskjellene som har oppstått mellom de digitale innfødte og de digitale immigrantene. Det eksisterer mange forskjeller, både små og store- derfor velger jeg å fokusere på tre punkt- hvordan vi lærer, hvordan vi nyter musikk og hvordan vi følger med på verden rundt oss. I mine øyne er det tre av de viktigste tingene jeg gjør hver dag. Alle disse tre tingene kan jeg gjøre via PC-en, mobilen eller andre teknologiske dingser- mens før i tiden ble det til at man faktisk måtte gå på skolen for å lære, musikken kunne man ofte nyte live og man oppdaterte seg på hva som skjer i verden via papiravisene. De digitale immigrantene vokste opp på en helt annen tid enn oss, dette gjenspeiler seg ofte i yrkesvalgene.. Av min fars vennegjeng så ble det en snekker, en mekaniker og en baker. Av min fetters vennegjeng så ble det en markedsfører, en jurist og en grafisk designer.

Den industrielle økonomien var godt i gang på 50- og 60- tallet, men det var fremdeles knapphet på en del varer. Produksjon, distribusjon og kommunikasjon er hva som er oppskriften på å skape et globalt handelsmarked- men dette var ikke tilgjengelig i samme ånd som nå, det var ikke muligheter for å skape dette på den tiden. Begge mine foreldre er født på midten av 60- tallet og har fortalt meg mange historier fra hver av deres respektive barndommer. Det som gjerne går igjen er de små tingene, «hadde ikke TV», «måtte jobbe og hjelpe til i foreldrenes butikk», «fikk eple til jul». Men med tiden kom endringene, verden utviklet seg og handlen vokste – konkuransen vokste selvsagt også i takt med resten av verden. Mulighetene lå foran oss. Mange bedrifter la ned i Norge og flyttet deler av eller hele produksjonen til områder som f.eks Øst Europa eller Asia. Dette kjenner vi til som en del av den globale utviklingen (Krokan, 2014, s. 32-33).

Men hva med menneskene som lever i dag? Her i Norge er vi omtrent fem millioner innbyggere, men vi er så uendelig forskjellige fra hverandre. Men man kan sette ett teknologisk skille mellom de som ble født før teknologien tok over fra industrisamfunnet- og de som er født inn i dagens samfunn, som vi kan kalle et nettsamfunn. Marc Prensky introduserte oss for teorien om de digitale immigrantene og de digitale innfødte i 2001. I følge Prensky så skiller de digitale innfødte seg betraktelig fra den eldre generasjon, altså de digitale immigrantene. Han mente at en slik enorm og global forandring som kom med Internettet og datamaskinens ankomst også medførte fundamentale endringer i menneskets oppførsel, tankegang og væremåte. Blant annet så mente han at de digitale innfødte mottar informasjon og lærer på et helt annet vis enn før. Denne endringen kan skyldes den teknologiske utviklingen. Immigrantene derimot, de har måtte lære om og tilpasset seg å bruke teknologien i hverdagen, i motsetning til de innfødte som ser på teknologien som en naturlig del av deres liv. Uansett hvor godt «integrert» en digital immigrant kan bli, så vil den aldri tilpasses det digitale nettsamfunnet like godt som en som har blitt født inn i denne tiden. En digital immigrant kan selvsagt lære å bruke teknologien og få opplæring via arbeidssted – men vil for alltid beholde sin «aksent» (Jones & Shao, 2011, 5-6).

SKOLEN:

Før i tiden var skoledagen veldig preget av papir, blyant og bøker. De digitale immigrantene hadde ikke mulighet til å lage Powerpoint presentasjoner eller quiz, ei heller kunne de ta i bruk Internett for å hente inn informasjon. I dag lever både bøkene, blyantene og papiret- men teknologien har trådd inn i skolen og har dermed tatt over store deler av jobben som læreverktøy. Tilbake i 2014 begynte førsteklassingene i enkelte skoler å ta i bruk nettbrettet som hovedverktøy i skolehverdagen. Nettbrettet kjenner de fleste 6-åring til fra før de begynner på skolen da nettbrettet er fast inventar i de fleste husholdninger nå. Her skal de lære å skrive og bli kjent med bokstavene, dette gjør de ved å bruke appene som pedagogisk hjelpemiddel (Didriksen, Sund & Ekelund, 2014). Skolene som har inkludert Ipaden i undervisningen mener dette er en suksess og at de ser resultater som styrker dette- blant annet så nevnes det at elevene jobber mer, lærer fortere og bedre og får rom til å være mer kreative i læringsprosessen (Sjøberg, 2015). Å introdusere Ipad til elevene er et steg i utviklingen, men det medfører litt usikkerhet for de av de digitale immigrantene som jobber med å undervise digitale innfødte. Vi vet jo at verden rundt oss er i konstant endring, spesielt nå i disse høyteknologiske tidene. Ipad-bruken er jo et veldig godt eksempel på en ganske drastisk endring i skolen og læreplanene som følger med. «Når det blant annet gjennom kunnskapsløftet, har kommet krav om andre arbeidsformer og teknologibruk som vil ha dyptgripende konsekvenser for både organisering av læreprosesser og kompetanse, forutsetter dette et endret læringssyn, noe som betyr at en beveger seg bort fra et tradisjonelt leksikografisk til et mer konstruktivistisk perspektiv. Konsekvensen av en slik endring er at den skaper store utfordringer og mestringsproblemer for dem som er satt til å utføre reformen» (Krokan, u.å). Dette teknologiske steget er gjerne et steg i riktig retning, da dagens studenter ikke er de samme menneskene som systemet var lagt for (Jones & Shao, 2011, s. 6). Fafo forsket på temaet om digital kunnskap i fjor, i 2015, og publiserte rapporten «Digital kompetanse i arbeidslivet». Her kartlegges den norske arbeidsstyrkens digitale ferdigheter. Resultatet viste at hele 17% følte at de manglet den digitale kunnskapen de trengte for å mestre jobben sin på en brå måte. Innenfor undervisningssektoren så var andelen enda høyere og endte på 25%. Det er ganske mye og tilsier at en av fire lærere føler at de ikke strekker til i din digitale skolehverdagen. Rapporten viser også hvem de som sliter med den digitale kompetansen er- det er gjerne de over 55 år, med andre ord så er det de digitale immigrantene som føler seg utrygge på området som omhandler det digitale. De digitale immigrantene sitter gjerne igjen med en lavere IKT kunnskap enn sine yngre kollegaer, men skolene legger opp til opplæring for lærerne også- og ikke minst at de vil bygge en sterk delingskultur blant de ansatte for å øke nettopp IKT kompetansen. Man vil unngå at de digitale immigrantene skal føle seg utelukket fra arbeidslivet på grunn av at de ikke greier å følge med på den teknologiske utviklingen som har tatt oss med storm (Sjøberg, 2015). Prensky tok også opp temaet, han identifiserte et problemtisk skille mellom de digitale innfødte studentene og deres digitale immigrant lærere, og dette skillet representerte moderne utdannings største utfordring eller problem. Da er det viktig med et fokus på kompetanseutvikling slik at de kan ta i bruk IKT som et hjelpemiddel i å forbedre undervisningens kvalitet (Jones & Shao, 2011, s. 6).

AVISA:

Mediehusene rundt omkring i vårt langstrakte land har levert nyheter til folket gjennom sine papirutgaver i alle år, men i de siste årene har vi sett en endring også når det gjelder avisene. Mine foreldre og besteforeldre abbonerer fremdeles på lokalavisen og får den i postkassen sin hver ukedag. På søndagene går turen som oftest til den lokale bensinstasjonen for å få tak i søndagens utgave av VG- verdens gang. Etter at Internett er blitt allemannseie så har avisene merket nedgang i salg, inntektene faller og enkelte har måtte nedbemanne for å tilpasse seg samfunnet og dets situasjon. Noen mener at papiravisene vil være borte allerede i 2020, andre mener derimot at avisen er her for å bli og innehar kvaliteter som gjør den overlevelsesdyktig (Høst, 2016). Når vi har en situasjon som dette, hvor tjenester som vi kjenner fra det industrielle samfunnet blir brukt nok så likt med tjenester fra det digitale nettsamfunet, så kalles det for blandingsøkonomi. Produkter som man før kunne kjenne på og holde fysisk i hendene er gjort om til digitale tjenester. Avisen har nå fått en digital utgave av seg selv i form av nettavisen, musikken man før dro til Platekompaniet for å kjøpe får man nå ved å abbonere på tjenester som Spotify eller Tidal, filmene og seriene man før så på fjernsyn via kanaler som Tv2 og NRK- er nå lett tilgjengelige gjennom Viaplay, Netflix og nett-TV. Ved å digitalisere tjenester på dette viset så blir transaksjonskostnadene betraktelig redusert, som igjen fører til en sterk og spennende utvikling (Krokan, 2014). Mediehusene har i all hovedsak vært flinke til å forberede seg til denne endringen ved å utvide sin tilstedeværelse på nett, mange nettaviser tar også betalt for tilgang til deler av sitt innhold. Her kan det derimot varierere veldig i hvor mye som er åpent og lesbart for de ikke-betalende kundene, mens VG kjører en liberal stil over det hele så er Haugesund avis sin nettavis ganske restriktiv og man har ikke innsyn til mesteparen av innholdet. Takket være Internettet så har vi tilgang på nyheter fra hele verden- og nettavisene leses nok av mennesker i alle aldre men med en overrepresentasjon av de digitale innfødte. Men jeg håper og tror avisene holder seg i live enda lengre- om man ser på tallene i Norge så ser man jo at det ble utgitt totalt 229 aviser (i ulike utgivelsesfrekvenser) i 2015, mot 230 året før. Det er altså ingen tegn til at eventyret er over (Høst, 2016).

MUSIKK:

De digitale immigrantene vokste opp i en tid hvor verken Youtube, Spotify eller Tidal eksisterte. Da spilte man av musikk fra LP, kassetter eller CD-er i litt nyere tider. Man nøt gjerne live musikk på det lokale diskoteket / baren, eller lyttet til radioen. CD-platene levde i beste velgående når jeg var liten, og jeg husker enda hvor gøy det var å kjøpe favorittsangen fra tyggegummi-pop sjangeren eller når man fikk gavekort til bursdagen. Det er noe med det å kunne få med seg et fysisk produkt hjem og ta det i bruk. Nå bruker jeg Spotify fast, og jeg har tilgang til all musikken jeg skulle ønske – alt Spotify krever for å gi meg den tilgangen er 99 norske kroner i måneden, og jeg betaler gladelig. Det er et lite år siden min far fattet interesse for «Spottifii» og jeg drev opplæring i hvordan man skal bruke tjenesten, og kom selvsagt med en irrettesettelse når det kommer til å uttale Spotify riktig, ikke på gamlis-engelsk. Å ha musikk tilgjengelig 24 timer i døgnet er en vane for meg, jeg tar det nesten for gitt at tilgangen er der- og jeg kan ikke se for meg å være uten. Musikk kan man nyte gjennom mange forskjellige kanaler, de digitale innfødte foretrekker som oftest de teknologiske løsningene, om det er ved bruk av Youtube, fildeling (ikke lovlig), strømmetjenester eller via sosiale medier. Det som er spennende med strømmetjenestene som brukes av både de digitale immigrantene og de digitale innfødte er at alle brukerne skal nås gjennom en og samme app/nettside- det sier seg selv at brukerne er veldig forskjellige, de har forskjellige preferanser, egenskaper og ønsker (Sandengen, 2014).

KONKLUSJON:

Når man skal definere og analysere forskjellene mellom de digitale innfødte og de digitale immigrantene så kan man studere dette lenge og finne masse likheter og ulikheter. Det jeg har funnet ut gjennom min analyse i denne oppgaven er at de digitale immigrantene kan læres opp til å bruke teknologien i sin hverdag på et ganske godt nivå, de vil aldri få helt den samme forståelsen for hvordan teknologien kan brukes på en bra måte og vil alltid ha en form for «aksent». Skillet mellom immigrantene og de innfødte går altså ikke ut på hvem som er mest teknologiske begavet men heller hvordan vi ser på mulighetene som er foran oss. For en digital innfødt så er det en helt naturlig del av dagen å chatte med venner og kollegaer gjennom dagen, gjerne mens man hører på musikk via Spotify, er aktive på sosiale medier, og ikke minst bruker Internett og alle de digitale tjenestene som finnes på en daglig basis. Det er fordeler og ulemper med begge deler, så jeg tror det er viktig at vi lærer litt fra de digitale immigrantene også. De ser gjerne på teknologien som et hinder for kommunikasjon, de ønsker heller å treffes enn å chatte eller sende SMS, noe som er helt greit.

 

KILDER:

Kilder:

Didriksen, N., Sund, I.B. & Ekelund, K. Nettbrett danker ut håndskrift i 1. klasse. Hentet fra https://www.nrk.no/ostlandssendingen/nettbrett-for-handskrift-1.11901634

Høst, S. (2016). Papiravisene lever, og de satser digitalt. – Status ved utgangen av 2015. Hentet fra http://www.hivolda.no/neted/services/file/?hash=90b0531511b605f23d225f5cd92ede3c

Jones, Dr. C. & Shao, B. (2011). The Net Generation and Digital Natives – Implications for Higher Education. Hentet fra https://www.heacademy.ac.uk/system/files/next-generation-and-digital-natives.pdf

Krokan, A. (2014). Den digitale økonomien. Cappelen Damm: Oslo.

Krokan, A. (ukjent år). OPPVEKST I DET DIGITALE NETTSAMFUNNET. Hentet fra http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Sandengen, L.K. (2014). Er digitale musikktjenester kun for de yngste? Hentet fra http://digitalmarkedsforing.wixsite.com/blog/single-post/2014/11/30/Er-digitale-musikktjenester-kun-for-de-yngste

Sjøberg, J. (2015). Skolen med Ipad til alle. Hentet fra http://www.aftenposten.no/okonomi/Skolen-med-Ipad-til-alle-60563b.html

 

 

 

 

Advertisements
Standard

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s