Nettverkseffekter & Facebook

Nytt blogginnlegg- endelig! Denne gangen så skal man rette all vår fokus mot et sentralt fenomen innad i den digitale økonomien, nemlig nettverkseffekter. Innlegget deles opp i to deler- som overskriften antyder så omhandler den første delen nettverkseffekter. Jeg skal se nærmere på hva nettverkseffekter, hvordan de virker og eventuelle konsekvenser som kan følge. Den andre delen er dedikert til Facebook, kanskje tidenes største sosiale nettverk (foreløpig, hvert fall!). Facebook har vokst seg enorme på kort tid, og jeg ser derfor litt nærmere på forholdet mellom nettverkseffekter og Facebooks egen vekst og utvikling.

DEL 1:

Gode gamle Wikipedia definerer nettverkseffekt som følgende: Nettverkseffekt beskriver den effekten som en individuell forbruker av et produkt eller tjeneste har for at andre skal se verdien av nettopp det samme produktet eller tjenesten. Det finnes selvsagt flere forskjellige definisjoner for hva nettverkseffekter faktisk er, mens økonomene Shapiro og Varian definerte nettverkseffekter som det som skjer når verdien av et produkt eller tjeneste for en bruker er avhengig av hvor mange andre som bruker det samme produktet (Gobry, 2011). Telefonen er et godt eksempel for å se nettverkseffektene «in action»- for jo flere mennesker som eier og bruker telefonen, jo mer nyttig er telefonen som produkt for meg. Det hadde ikke vært interessant å kjøpe seg en telefon om det kun var to mennesker som hadde gjort det samme, og vi kun kunne ringt hverandre. Men i dag er det flere hundrevis av millioner mennesker som eier en telefon, som igjen skaper et enormt antall koblinger og er dermed nyttig. Sosiale nettverk som Facebook skal vi se nærmere på senere, men det er selvsagt mer attraktivt for meg å bli medlem i et så stort og bredt sosialt nettverk som Facebook foran et ukjent nettverk med få deltakere (Wikipedia, 2016). Et eksempel på hvordan nettverkseffektene virker er plugg inn- modulen iLike, en av de første av sitt slag på Facebook. Før iLike ble installert hadde de 1200 brukere, etter en uke så hadde de fått femti tusen nye brukere- og en hel million unike nye brukere etter en uke! Det er helt vilt (Krokan, 2014, s. 118- 119)! Nettverkseffekter beskriver altså et system hvor verdien av hver bruker øker etter hvert som flere henger seg på. Dette er veldig vanlig på Internett. Man kan gjerne si at når brukerbasen dobles så firedobles nettverkets verdi. Nettverkseffektene kan også sette en stopper for eventuell konkurranse, i og med at nye brukere i all hovedsak vil ha valgt Facebook foran en ny og ukjent mediekanal- som ikke representerer noen verdi i forbrukerens øyne (Murcko, 2016). Nettverk består av relasjoner. Metcalfs lov viser til at nytten av å være tilknytta nettverk består av både nettverkets størrelse og måten kommunikasjonen går for seg. Nytten av et nettverk, er hvor mange koblinger man kan skape. Det blir flere koblinger jo flere som er med i nettverket. Er det kun to brukere så skaper de kun en kobling, er det tre brukere så skapes det like mange koblinger, men er det derimot fem brukere i nettverket så skapes hele tyve koblinger. Så antallet koblinger blir enormt om man ser for seg enorme digitale nettverk. Derfor er det positivt å ha et høyt antall brukere i nettverket. Det sier seg jo nesten selv at det er mer nyttig å delta i et stort nettverk enn et lite (Krokan, 2014, s. 113- 117). Nettverkseffektene, økende utbytte (increasing returns) og lave transaksjonskostnader er alle viktige fenomen som har bidratt til å skille dagens digitale økonomi fra den industrielle (Krokan, 2014, s. 20- 21).

 

KONSEKVENSENE SOM FØLGER AV NETTVERKSEFFEKTER:

Nettverkseffekter bærer frukter, det er sterke krefter i gang når f.eks. Facebook kan vokse seg så enorme som de har gjort på så kort tid. Nettverkseffekter påvirker mennesker, vi blir påvirket til å utføre handlinger enten om det er å bli medlem i et nytt sosialt nettverk eller om det handler om kjøp av produkter. Fornøyde kunder legger veldig ofte fra seg sine tilbakemeldinger på Internett, om det er på bedriftens egen hjemmeside, Facebook- side eller andre forum- så er det viktig at disse positive ordene spres kan ses av andre i nettverket- dette gir positive konsekvenser for bedriften i form av nye kunder. Det skjer når de eksisterende kundene bidrar til økning i nettverket. Større nettverk = større inntekt.

Nettverkseffektene kan også medbringe negative konsekvenser for konkurransen. Det er ikke så lett å komme på banen innen sosiale medier nå om dagen, for ALLE har en Facebook- profil. Jeg har både Twitter, LinkedIn, SnapChat og Facebook- men jeg bruker kun Facebook konstant. Facebook er min og andre hovedkanal innen sosiale medier (Johnsen, 2015).

Det er verdt å merke seg at to verdenskjente firma har nådd den posisjonen de har i dag uten å kunne lene seg på nettverkeffekter- nemlig Google og Amazon. Google søk er et eksempel, dette er et produkt/ en tjeneste som blir bedre og bedre fordi Google sitter igjen med mer data om hva folk søker på, som gjør at de kan levere et bedre Google søk. Amazon er så enorm at de kan fint sikre seg de beste prisene fra sine leverandører som igjen gjør at de kan gi sine brukere de gode tilbudene og prisene (Gobry,2011).

 

 

DEL 2:

Facebook ble etablert i 2004 av Mark Zuckerberg, en ung psykologi- student ved Hardvard Universitet i USA. Det sosiale nettverket ble opprettet for studentene ved universitetet, het «thefacebook.com» og ble en kjempe stor hit blant studentene (Phillips, 2007). Nettverkseffekter kan ofte være et resultat av jungeltelegrafens virkning, i hvert fall i begynnelsen. Her er Facebook et godt eksempel, da vi alle vet at Facebook først oppstod som et nettverk kun for studenter, før eventyret eksploderte og ble til et globalt eventyr. Jungeltelegrafen er som nevnt viktig i begynnelsen, mens man senere kan ta i bruk andre verktøy som analyse av nettverkets størrelse og vekst. Først tar man gjerne i bruk produktet eller tjenesten fordi du kjenner noen som bruker det, før man senere fortsatt bruker det fordi nå bruker alle det (Marketing Terms, u.å). Innen 24 timer hadde 1200 av hans medstudenter registrert seg med en bruker på siden. Etter hvert ble konseptet utvidet til å inkludere flere skoler, og til slutt ble alle skolene på nasjonalt nivå- også inkludert! Det tok da cirka to og ett halvt år før Facebook ble allemannseie- og enhver mann eller kvinne som har en e-post adresse kunne registrere seg og bli med i nettverket. Facebook har alltid vært gratis å bruke, og de tjener derfor inn inntekter via sine reklame- og markedsføringskanaler (Phillips, 2007). I begynnelsen av 2007 så hadde endelig Facebook nådd det norske riket, og det var kun 3000 medlemmer i Norge i den første tiden. Men antallet norske «innbyggere» på Facebook skjøt til værs på kort tid, og mer enn en million nordmenn hadde registrert sin profil innen juleaften samme år. «Facebook var i ferd med å feste grep som selve infrastrukturen for sosial samhandling» (Krokan, 2014, s. 135).

Facebook er en enorm aktør i det globale markedet, og en av grunnene som har ledet dem til den posisjonen de har i dag er nettopp nettverkseffektene. I sin tid var det MySpace som var det store innen sosiale medier, også MySpace hadde nettverkseffekter. Men allikevel så ble de danket ut av topplisten for den velkjente ‘fjesboka’. Facebook har ikke vokst seg så store KUN basert på de sterke nettverkseffektene men også ved hjelp av en profesjonell og nytenkende utføring og det faktum at de ikke gikk på frontal angrep mot sine brukere, men angrep fra siden ved å bygge seg opp fra et skolenettverk til et verdensdominerende sosialt nettverk. Facebook må også følge med i tiden og konstant skape nytt og tenke nytt. Det finnes nemlig konkurranse for storebror Facebook også, i form av Snapchat, LinkedIn, Twitter og Instagram, men ingen av disse sosiale mediene er i nærheten av å tippe Facebook av tronen helt enda. Så om man kan poste korte statuser på Twitter, dele korte snutter og bilder med dine kjære og kjente gjennom Snapchat, poste bilder og inspirasjon på Instagram og dele faglig kunnskap og bygge profesjonelle nettverk via LinkedIn. Hvorfor logger vi inn på Facebook da (Gobry, 2011)?

Facebook tok oss med storm, og det hele utviklet seg så ufattelig raskt. Jeg står fast ved det jeg skrev tidligere i innlegget- jungeltelegrafen er en gullgruve! Før man visste ordet av det så hadde alle en profil på Facebook, og delingskulturen oppstod. Ungdommene i dag leser ikke aviser, men får nyhetene gjennom Facebook siden sin, her kan man jo like de mediene man ønsker og følge og man kan dele bilder, nyheter, videoer og viktige innlegg og sørge for at det spres videre i nettverket. Dette hadde aldri spredt seg på denne måten om Facebook hadde et lite nettverk med få koblinger (Johnsen, 2015).

 

Helt til slutt…

Nettverkseffekter er et sentralt fenomen som kan være veldig innbringende, det er jo Facebook sin suksess et sterkt bevis på. Det er veldig fascinerende at jeg kan sitte hjemme i Norge og delta i ett og samme nettverk som så mange andre mennesker i verden.Tallene fra 2014 forteller meg at over 80 prosent av Facebook sine brukere befinner seg utenfor det nord amerikanske kontinentet, som igjen gjør at Facebook har en enorm geografisk rekkevidde. Facebook brukes jevnt ut og avhenger ikke av alder og kjønn på samme måte, selv om de digitale innfødte er overrepresentert på Facebook. Mellom 2011 og 2014 så forsvant derimot opp til syv millioner ungdommer fra Facebook, det kan forklares med at det kommer nye trender som Snapchat. I det samme tidsrommet så økte derimot brukertallet for de mellom 25 og 34 år med elleve millioner. Så Facebook vil nok ikke forsvinne fra våre liv med det første (Winger, 2014)!

 

KILDER

 

Gobry, P.E. (2011). How Strong Are Network Effects Online, REALLY? Hentet fra http://www.businessinsider.com/network-effects-2011-5?r=US&IR=T&IR=T

 

Johnsen, E. (2015). Nettverkseffekter. Hentet fra http://elinjohnsen.net/2015/05/nettverkseffekter/

Krokan, A. (2014). Den digitale økonomien. Cappelen Forlag: Latvia 1 utgave, 4. opplag

 

Marketing Terms. (ukjent år). Network Effect. Hentet fra http://www.marketingterms.com/dictionary/network_effect/

Murcko, T. (2016). Network Effects. Hentet fra http://www.businessdictionary.com/definition/network-effects.html

Phillips, S. (2007). A brief history of Facebook. Hentet fra https://www.theguardian.com/technology/2007/jul/25/media.newmedia

Wikipedia. (2016). Network effect. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Network_effect

Winger, T. 10 årsaker til at Facebook har lykkes i 10 år! Hentet fra http://www.3in.no/10-arsaker-til-at-facebook-har-lykkes-i-10-ar/

Advertisements
Standard

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s