Spotify- det startet med en idé og ble gjennomført!

A brilliant idea..

Idéen var å skape en mulighet for forbrukerne til å høre på den musikken de ville, når de ville og hvor de ville. Idéen ble også skapt for å kunne konvertere de som lastet ned musikk via ulovlige kanaler på Internett, til noen som fremdeles kunne utforske den musikalske verden uten å måtte begrense seg, uten å bryte loven og uten å ruinere seg selv økonomisk. Spotify i regi av grunnleggeren Daniel Ek satt seg ett mål, de ville introdusere et nytt produkt på det digitale markedet, et produkt som kunne endre måten vi hører på musikk (Digital Digest, 2012).

 

Konkurrentene

I de siste årene er det flere aktører som har kommet på banen som kan være en trussel for Spotify. Det er ingen tvil om at Spotify har en sterk markedsdominans. Når det gjelder antall brukere så er ikke Spotify i nærheten av SoundCloud, men dette er en tjeneste hvor alle kan publisere sin musikk og brukes en del av vanlige folk, dessuten så er det liten vilje til å være betalende kunde hos de, de har et annet konsept og et annet kundesegment og derfor så er ikke SoundCloud en stor konkurrent for Spotify. En av Spotifys absolutt største konkurrenter er Pandora, dette er en bedrift som tilbyr lignende tjenester som Spotify og har en brukerbase på cirka 82 millioner (The Statistics Portal, 2016). Jay-Z kjøpte opp Wimp/Aspiro og gjorde det om til Tidal, hans eksklusive strømmetjeneste- denne utgjør heller ingen direkte trussel for Spotify, hvertfall ikke enda. Deezer kommer fra Frankrike, de kan skryte på seg en å ha en god geografisk spredning og er tilstede i 180 land men har kun 16 millioner brukere, hvor 6 millioner betaler for å bruke tjenesten. Apple Music er kanskje den konkurrenten som har vært mest i tottene på Spotify i mediene, det kan være en trussel om det ikke håndteres på riktig vis. Apple Music har et cirka like stort musikk bibliotek men kun 11 millioner betalende kunder. Dermed er heller ikke eplegjengen i nærheten av å overta Spotifys plass som «kongen på haugen» (Cervantes, 2016).

 

Hvordan kan man senke transaksjonskostnadene for Spotify?

Det finnes seks forskjellige typer transaksjonskostnader. Søkekostnader er knytta til utgiftene som er linket til å finne de beste alternativene. Som en strømmetjeneste så må Spotify være i god dialog med plateselskapene rundt omkring i verden da det er disse som distribuerer musikken som lages. For å kunne tilby kundenes sine den beste musikken så er det naturlig at det går en del penger på å søke og finne de riktige samarbeidspartnerne. Over tid så har Spotify klart å bygge seg opp til å bli en stor aktør innenfor sin bransje, og bedriften har dermed også danner gode relasjoner innad i musikk bransjen. Disse relasjonene må utnyttes på best mulig måte, slik at man dermed kan kutte ned på søkekostnadene ettersom man allerede har kontakter på de riktige stedene. Det vil alltid medgå søkekostnader for en bedrift som dette da de ikke bare kan ha populær musikk tilgjengelig i sitt musikkbibliotek. Det finnes mange mindre plateselskap og andre organisasjoner som lager og distribuerer musikk, så det er viktig og også danne et grunnlag for samarbeid med disse (Krokan, 2014, s. 72). Forhandlingskostnader viser til kostnadene som er knyttet til forhandling med deres samarbeidspartnere. Spotify må forhandle med plateselskapene om hvor mye de skal sitte igjen med når de tillater at musikken deres streames gjennom Spotify. Her kan det medføre en del utgifter ettersom strømmetjenestene har mottatt hard kritikk fra velkjente artister som f.eks Taylor Swift og flere andre. Deres kritikk kommer som et resultat av at artistene mener de ikke får nok betalt. Taylor Swift sjokkerte i 2014 når hun valgte å trekke all sin musikk fra Spotify til fordel for Apple Music. Hennes grunnlag var at Spotify ikke tilbød en god nok kompensasjon for hennes og andres arbeid (Atkinson, 2016). I dette tilfellet så er det viktig at Spotify opptrer på etisk vis men igjen også står på sitt. Digitale tjenester har tatt over for fysiske varer, og ved å strømme musikken sin via Spotify og andre lignende kanaler så vil man få utbetalt penger per avspilling, sant skal sies at man nok ikke tjener særlig mye per avspilling men i det lange løp så akkumuleres det inntekter for alle involverte. Kjøper man en fysisk CD-plate eller et digitalt album så betaler man en fast pris og kan høre på musikken for resten av livet om man vil det, uten at det koster en krone ekstra.

 

Skaper Spotify nettverkseffekter?

Nettverkseffekter kan defineres som et fenomen hvor verdien av et produkt eller tjeneste øker etter hvert som medlemstallet i nettverket rundt produktet/tjenesten også øker. Telefonen hadde ikke vært så viktig som den er i dag om det kun var to stykker som brukte den. Ved at jeg kjøper meg en telefon så øker verdien av telefonens tjenester for de andre i nettverket, fordi jo flere som eier en telefon gjør at antall koblinger øker betraktelig. Basert på dette kan jeg bekrefte at Spotify skaper nettverkseffekter også. Jo flere som deltar i Spotifys nettverk, jo bedre blir produktet i form av at det blir mer attraktivt å streame musikken sin gjennom de populære strmmetjenestene. Delingskulturen oppstår også ved at man kan dele linker til favorittsangene sine med venner og kjente i sosiale nettverk (Gobry, 2011). Blant annet så kan man knytte sin Spotify-profil opp mot Facebook som gjør at man kan se hvilke låter de andre i ditt nettverk hører på, man finner nye favorittsanger og artister og man kan høre på andre folk sine spillelister (The Statistics Portal, 2016). På denne måten spres Spotify ut i nettverkene våre som igjen genererer flere Spotifyere.

 

 

Skapes det increasing returns?

Increasing returns viser til oss kostnadene som er forbundet med økende kunder/salg og er et kjennetegn som kan tillegges rene digitale tjenester. Ettersom produktet som selges ikke er i fysisk form, men digital form, så medfører det ikke de tradisjonelle kostnadene man forventer. Spotify har et strålende produkt med en sterk digital infrastruktur som er bygget for å betjene mange. Vil det da medføre ekstra utgifter for Spotify om de generer fem eller 50.000 nye brukere? Så lenge man har et godt grunnlag, så vil hver nye bruker ha en grensekostnad som er tilnærmet null. Man kan selvsagt velge å investere i å utvikle tjenesten, forbedre kvalitet og så videre, men brukerøkningen vil ikke være en særdeles merkbar utgiftspost. Så  jo flere mennesker som bruker Spotify, jo mer vil Spotify tjene (Krokan, 2014, s. 112).

 

Ressurser

Spotify trenger en del kompetanse om temaene digital utvikling, software utvikling og musikk. Man trenger også kapital, eventuelt i form av investering eller sponsing, til å opprette nettsiden, apper, servere og andre teknologiske hjelpemidler. En av de største utfordringene for å kunne realisere Spotify var å få plateselskapene med på dette, for uten tillatelse til å strømme musikken deres så hadde det naturligvis blitt lite ut av Spotify. Løsningen var å la dem prøve Spotify på egenhånd, og heldigvis var det en god forståelse for at også plateselskapene må tenke nytt for å overleve de konstante endringene i det digitale markedet. Å opprette en musikk strømmetjeneste er også et godt tiltak i kampen mot piratkopiering, for piratkopiering er jo praktisk talt tyveri. Platesalget stupte, forbrukerne ønsket seg bedre digitale løsninger, og det har blant annet Spotify klart å gi dem på en bra måte (Digital Digest, 2012).

 

Forretningsmodell

En forretningsmodell kan defineres som måten en bedrift eller organisasjon skaper økonomiske, etiske og sosiale verdier. Begrepet forretningsmodell er ganske bredt, og kan inkludere flere veldig viktige deler av bedriften- retningslinjer, tilbud, strategi, betalingsmetoder, etc. Forretningsmodellen er i bunn og grunn bedriftens «livsmotto»- det er denne måten bedriften eller organisasjonen ønsker å skape verdi for både seg selv og for kundene, ved å skape verdi for kundene sine så skaper de også verdi for bedriften i form av fortjeneste (Wikipedia, 2016). Når man skal definere hvilken forretningsmodell som passer best til bedriften så kan det hele kokes ned til tre viktige spørsmål. Hvem betaler? Hva skal de betale? Hva betaler det for (Krokan, 2014, s. 190)? Spotify er en musikk strømmetjeneste som har en Freemium forretningsmodell (Digital Digest, 2012). Det vil si at man som oftest tilbyr kundene en gratis versjon men også en versjon som vil koste penger. Det kan sammenlignes med de gode gamle vareprøvene man får i butikken når man er fysisk til stede. Mange frister med gratis prøvetid i et bestemt antall dager mens andre gjør som Spotify og har et konstant og vedvarende gratis tilbud. Spotify tilbyr forbrukerne to forskjellige varianter av sin strømmetjeneste. Man kan lage en brukerprofil hos Spotify uten at det vil koste en krone, dette er deres gratis versjon som inneholder reklame og enkelte begrensinger. Man kan kun høre musikk i et visst antall timer, i mellom låtene vil det komme reklame for diverse produkter og tjenester og man kan kun høre på musikken når man er koblet til Internett. De har også en versjon som heter Premium, her i Norge så koster det 99 norske kroner i måneden å bruke den. Spotify opererer uten bindingstid, slik at man når som helst kan avbryte Premium kontoen sin. Det positive ved å bruke deres Premium- versjon er at man slipper å bli avbrutt av reklameannonser mellom låtene, har ubegrenset tilgang, man kan nyte musikk i offline modus, det vil si at man slipper å være koblet opp til Internett. Sist men ikke minst så kan man ta i bruk tilleggstjenester (Digital Digest, 2012). Hos Spotify så får man muligheten til å prøve Premium gratis i 30 dager, og når man først gjør dette så er det lett å fortsette i sitt nye spor som Premium-bruker. Ettersom den månedlige kostnaden også er veldig lav, såpass lav at det kun er en brøkdel av vinbudsjettet så enses kostnaden så å si ikke hos den vanlige forbrukeren. Det var deriot ramaskrik når prisen gikk opp noen år siden, men vi godtok det fordi prisen fremdeles er ganske lav. Det koster lite for Spotify å gi gratis tilgang i en viss periode, ettersom dette er et digitalt produkt, og så lenge produktets infrastruktur er godt oppbygd så vil grensekostnaden være nok så flat. Ingen bedrifter gir bort noe gratis uten at det ligger en tanke bak, og den tanken er selvsagt «å øke bedriftens kundebase» (Krokan, 2014, s. 193- 194).

 

Suksessfaktorer

Spotify har cirka 100 millioner brukere globalt, disse er bosatt i over 60 land. Rundt 40 millioner av disse er betalende kunder og dermed brukere av Premium. Spotify har som mål å runde 100 millioner Premium- brukere i løpet av 2020. Spotifys musikk bibliotek består av over 30 millioner sanger, og over 20.000 sanger legges til hver dag. I løpet av 2015 så ble det streamet rundt 20 milliarder timer med musikk, og over 50% av bruken foregår via mobile enheter. Spotify har også gjort noe riktig i og med at de har utviklet en veldig god applikasjon som gjør at kundene kan bruke deres produkt mens de er i farta, noe som er veldig viktig blant dagens ungdom og voksne (Smith, 2016). Så noe gjør de jo riktig.. Spotify kan forbedre seg når det kommer til kommunikasjon med artistene og de forskjellige bidragsyterne. Det oppfattes som noe negativt når man logger på Spotify og halvparten av «Girls Just Wanna Have Fun» spillelisten er bort fordi store og kjente navn som Taylor Swift har trukket musikken sin i protest, på samme måte som Adele nektet og slippe albumet sitt «25» via Spotify og venta over ett halvt år før det ble godkjent og lagt ut. Det er i Spotify sin favør om de kan unngå slike konflikter i fremtiden, eller at de hvertfall løses på en behagelig måte for alle involverte. Lettere sagt enn gjort, men det er absolutt et fokusområde som det vil være verdt å vurdere.

 

KILDER:

Atkinson, S. (2016). Is Taylor Swift & Zayn Malik’s ‘Fifty Shades Darker’ Duet On Spotify? The Wait Won’t Be Long! Hentet fra https://www.bustle.com/articles/199292-is-taylor-swift-zayn-maliks-fifty-shades-darker-duet-on-spotify-the-wait-wont-be

Cervantes, G.C. (2016). Så bra är Spotify – jämfört med konkurrenterna. Hentet fra http://www.svd.se/spotify-fortfarande-varldsbast-i-streamingkriget#sida-2

Digital Digest. (2012). Spotify Founder: Creating Something Better Than Piracy Was My Goal. Hentet fra http://www.digital-digest.com/news-63551-Spotify-Founder-Creating-Something-Better-Than-Piracy-Was-My-Goal.html

Gobry, P.E. (2011). How Strong Are Network Effects Online, REALLY? Hentet fra http://www.businessinsider.com/network-effects-2011-5?r=US&IR=T&IR=T

Smith, C. (2016). 50 Amazing Spotify Statistics (November 2016) Hentet fra http://expandedramblings.com/index.php/spotify-statistics/

The Statistics Portal. (2016). Number of paying Spotify subscribers worldwide from July 2010 to September 2016 (in millions). Hentet fra https://www.statista.com/statistics/244995/number-of-paying-spotify-subscribers/

Wikipedia. (2016). Forretningsmodell. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Forretningsmodell

Standard

E-post remarketing

Denne gangen så dedikeres innlegget mitt til temaet som omhandler remarketing, med fokus på e-postmarkedsføring. Fried og Hansson skriver i sin bok «Rework» fra 2010 at alt man foretar seg er markedsføring på et vis, er man i kontakt med kundeservice så er det markedsføring, ser man en reklame så er det markedsføring og mottar man en e-post så er det også markedsføring av bedriften og/eller produktet. Remarketing er en gyllen mulighet til å konvertere flere individer til å bli kunder. I den andre delen av innlegget vil jeg se på remarketing i forhold til men egen arbeidsplass og fremme noen forslag til hvordan dette burde brukes hos oss.

 

REMARKETING

 

I dette digitale samfunnet så er e-post remarketing er god og billig måte å fange opp de potensielle kundene som eksisterer i omgivelsene rundt oss. Remarketing handler om å rette fokuset mot forbrukere som allerede har vist en interesse for ditt produkt eller tjeneste. Målet med remarketing er å fange deres oppmerksomhet mens vårt produkt/ tjeneste fremdeles er friskt i minnet (Storhaug, u.å). E-post remarketing har en særdeles høy konverteringsrate i og med at de ofte blir åpnet av mottakerne. Dette er fordi innholdet er relvant for personen. Om personen ikke hadde hatt en viss interesse for produktet eller tjenesten som tilbys fra bedriftens side så hadde man ikke gitt fra seg sine kontaktdetaljer eller blitt medlem i en kundeklubb i utgangspunktet. Så smi mens jernet er varmt (Sandengen, 2014)!

Det er viktig at det går an å legge fra seg sin personlige e-post på nettsiden til de forskjellige bedriftene. Veldig mange bedrifter har også nettsider med mulighet til å opprette brukerkontoer eller bli medlem i kundeklubber. Disse dataene som blir tilgjengelige for bedriften er en gullgruve, og e-post remarketing kan være veldig effektivt og innbringende så lenge det gjennomføres på en god måte! Et eksempel på hvordan nettbutikkene gjennomfører e-post remarkerting ut mot sine potensielle kunder er som følger.. Jeg er en ung kvinne i midten v tyve-årene, og jeg skal ærlig innrømme at jeg fint kan tilbringe litt tid om kveldene inni mellom på å «vindusshoppe» online. Jeg legger gjerne ALT jeg liker i handlekurven, og det kan bli mye, før jeg luker ut og blir sittende igjen med noen favoritter i den digitale handlekurven min. Av og til trykker jeg på «gjennomfør kjøp»- knappen- men i de aller fleste tilfellene så lukker jeg heller PC-en og tenker på studentlånet mitt i et øyeblikk. MEN- noen av disse nettsidene jeg besøker følger opp, de sender meg en e-post kort tid etter mitt besøk på deres hjemmeside, det er gjerne en oversikt over de produktene jeg nettopp forlot, gjerne med en liten fristende kupongkode som kan gi meg alt fra 10% rabatt til gratis frakt. Opplevelsen min ligger fremdeles friskt i minne, den fine buksa jeg nylig drømte om har igjen tatt plass i tankene mine. Det blir automatisk veldig lett for meg å trykke inn på linken i e-posten, bli sendt tilbake til handlekurven og før jeg vet ordet av det så har jeg drømmebuksa i postkassen og gjerne 500 kroner mindre på kontoen. Målet med å sende e-posten er jo at jeg skal trykke meg inn på hjemmesiden igjen hvor jeg gjennopptar kjøpet og gjennomfører betaling. Men jeg er glad, for jeg har fått buksa mi. Bedriften jeg kjøpte buksa av er også glade, for de generer inntekt og gjerne også en ny kunde. En annen form for e-post remarketing er nyhetsbrevene. Nyhetsbrev sendes ut til forskjellige tider, noen tilbyr ukentlige eller månedlige nyhetsbrev mens andre bedrifter sender ut enda sjeldnere. Det er verdt og merke seg at folk flest mottar en hel haug med nyhetsbrev i våre respektive innbokser men det gjelder å skille seg ut og få folk til  trykke inn på mailen, lese den og helst trykke seg videre inn til bedriftens hjemmeside (Storehaug, u.å). «Når man kan supplere med egne brukerbaserte e-post- og CRM data blir målrettingsmulighetene ytterligere forbedret. Har man store, segmenterte kundedatabaser, er mulighetene for skreddersøm nesten ubegrenset» (Nilsen, 2015). Målet er selvsagt ikke å havne i søppelposten. Man vil synes, tolkes og vekke interesse hos potensielle kunder. Fra bedriftens side kan man også opprette sporing. Da kan man spore hvem som trykker seg inn på mailen, og videre til nettsiden, hvor man i etterkant kan bruke dataen til å utvikle metodene sine og tilpasse det hele sånn at man kan konvertere flere potensielle kunder til kunder. Generelt kan man også spore aktiviteten som foregår på hjemmesiden ved bruk av verktøy som informasjonskapsler, piksler, tagger og koder. Disse registrerer hvor folk «beveger» seg på hjemmesiden, hvilke produkter de ser på, hvilke produkter som kjøpes, og så videre. Denne dataen er verdifull for bedriften når man skal generere kunder og utvikle bedriften sin (Storhaug, u.å).

Shoppeappen Wish er et godt eksempel for bruken av e-post remarketing, i form av transaksjonseposter. Kort intro til Wish- en hver kvinnes drøm (masse fine og billige produkter) / mareritt (som regel er det unødvendige kjøp og penger «ut vinduet»). Her kan jeg velge å kjøpe ti forskjellige produkter fra ti forskjellige leverandører, jeg betaler så en pris for produktet og et tillegg for frakt per produkt. I etterkant av kjøpet så er jeg sikker på at jeg trenger tre- fire hender for å telle antall mail jeg mottar fra Wish. Bekreftelse på ordre, betalingsbekreftelse eller mail fra Klarna som bekrefter pris og kjøp, faktura kommer etterpå. Man får mail når produktet er på vei til postkassen, man får beskjed når fakturaen er betalt, man får mail når du har mottatt produktet, og om det tar litt for lang tid før man får produktet så må du bekrefte om det er mottatt eller ikke. Med andre ord, så sendes det ut en e-post for hver eneste transaksjon og steg som tas. Det er en høy sjanse for at disse mailene åpnes fra kundens side da dette dreier seg om noe man har investert egne penger og egen tid i. «Dersom man stadig sender urelevante eposter så vil brukeren til slutt også bli uinteressert i å åpne noe som i utganspunktet var interessant. I teorien kan man få en positiv effekt av å sende hva som helst så lenge det er relevant nok» (Sandengen, 2014). Personlig så synes jeg det kan bli litt mye, men igjen så må man jo ærlig innrømme at det funker, for mailene er jo relevante for meg. For halve familien får nemlig julegaver fra Wish i år (Sandengen, 2014)!

 

 

REMARKETING PÅ MIN ARBEIDSPLASS

Til hverdags så jobber jeg som resepsjonist ved et av byens mest populære hotell. Vi er en del av hotellkjeden Nordic Choice Hotels. Av egen erfaring så vet jeg har dette er en bedrift som er dyktige når det gjelder digital markedsføring, det skulle egentlig bare mangle når bedriften ledes av en liten mann med store idéer, en indre rockestjerne drøm og store ambisjoner.

Først og fremst så er det viktig at kjeden fanger opp de som avbryter sin booking på nettet. Skal man booke en weekend i en storby så er det greit å ordne dette en liten stund i forveien, man kikker gjerne på nettet, ombestemmer seg. Avventer før alt er 100% avklart. Da er det viktig at Nordic Choice Hotels driver remarketing siktet mot de potensielle gjestene. Kjeden har også store kundebaser med kontaktinformasjon, data fra den aktuelle potensielle gjestens tidligere opphold på kjedens hoteller i Skandinavia og Baltikum. Da er det viktig at det tikker inn en mail i innboksen til individet som har avbrutt sin booking, mailen må inneholde forskjellige ting. Først av alt, en personlig start, «Hei Lise!», en link til å fullføre min booking, litt informasjon og spreke bilder av hotellet man hadde interesse for å booke seg inn på, og kanskje også litt informasjon om fordelene ved å overnatte på nettopp DETTE Nordic Choice- hotellet.

Ved vårt hotell er jeg også lokal ambassdør for kjedens kundeklubb, Nordic Choice Club, som jeg er stor fan av. Etter snart to år i denne jobben så merker jeg fort at mesteparten av de reisende som kommer inn dørene på hotellet er medlem i kundeklubben vår. De som ikke er det, får kjapt et tilbud om å bli det. Mottoet er «salg er service, og service er salg». Gjestene opplever det som oftest hyggelig at man får tilbudet om å bli medlem i kundeklubben og motta gode tilbud. Det hjelper også på at kundeklubben ble revitalisert i April 2016. MEN- det er mange man mister på nett også. Selvsagt kan man melde seg inn i kundeklubben via digitale medier også, men folk er ofte negativt innstilt til kundeklubber, man er lei av at det tikker inn mail i tide og utide, lommeboken er allerede stappfull med kort fra femten forskjellige butikker. Her er det viktig å fronte fordelene, og ikke ulempene- her er det viktig at Nordic Choice fanger opp de potensielle gjestene og kundeklubb- medlemmene. Samtidig er det mange som melder seg inn i kundeklubben på den gode gamle måten, ved å snakke med oss som jobber der, og ved bruk av penn og papir. Dette potensielle publikummet er det også verdt å gi oppmerksomhet til- selv om de ikke har trykket seg inn på en nettside i det øyeblikket så kan de bli potensielle brukere av nettsiden. Bedriften må være frempå og sende en introduksjonsmail til personene som blir medlem i Nordic Choice Club. Fortell de om fordelene og start det hele med et knakende godt tilbud (som vi sier her på Vestlandet). Når man virkelig er stolt av sitt produkt/ tjeneste, så tørr man å friste de potensielle kundene med et ekstra godt tilbud, fordi man er sikker på at de gjestene vil komme tilbake igjen for mer.

Det er også viktig å fange opp leads, altså mulige potensielle firmakunder. Det er veldig mange som reiser ukentlig i jobben sin, mange som har utallige netter på hotell i året. Disse kundene er viktige, og det er mange muligheter å fange opp. Fanger man opp både gjester og potensielle gjester som IKKE har en firmaavtale via sin arbeidsgiver, så er det penger ut vinduet også. Jeg har selv fanget opp en del av disse manuelt, og det er ytterst få som har takket nei til rabattert pris, uten at det stilles krav til antall netter eller antall ansatte som skal benytte seg av avtalen. Hadde kjeden fått til en automatisk måte å fange opp dette, så kunne de hatt en høyere konverteringsrate.

Konklusjon

Remarketing er et viktig verktøy i den daglige kampen om å fange potensielle kunders oppmerksomhet, og for å skape en sterk kundebase. E-post remarketing er en positiv metode for å holde seg relevant i forbrukernes øyne. Den største faren er at det lett kan bli for mye av det gode, derfor er det viktig at man kun sender mail som er relevante for personen og dens behov. Det er viktig at mailen har et emne som fenger, for det kan der igjen hjelpe oss med å få generert klikk inn til hjemmesiden. Besøk på hjemmesiden, gir flere besøkende, som igjen gir flere kunder. Så er det opp til bedriften å sikre at kundens verdi øker og at kunden legger igjen sine penger hos den aktuelle bedriften og danner et langsiktig kundeforhold.

 

Kilder:

Nilsen, H. (2010). – Google ypper mot Facebook. Hentet fra http://kampanje.com/markedsforing/2015/10/–google-utfordrer-facebook-pa-malretting/

 

Sandengen, L.K. (2014). Forskjellige former for epostmarkedsføring kort oppsummert. Hentet fra http://digitalmarkedsforing.wixsite.com/blog/single-post/2014/12/19/Forskjellige-former-for-epostmarkedsf%C3%B8ring-kort-oppsummert

 

Storehaug, P. (u.å). 9 effektive teknikker for remarketing. Hentet fra http://cloudnames.com/no/blog/9-effektive-teknikker-for-remarketing/

 

 

 

 

 

Standard

Nettverkseffekter & Facebook

Nytt blogginnlegg- endelig! Denne gangen så skal man rette all vår fokus mot et sentralt fenomen innad i den digitale økonomien, nemlig nettverkseffekter. Innlegget deles opp i to deler- som overskriften antyder så omhandler den første delen nettverkseffekter. Jeg skal se nærmere på hva nettverkseffekter, hvordan de virker og eventuelle konsekvenser som kan følge. Den andre delen er dedikert til Facebook, kanskje tidenes største sosiale nettverk (foreløpig, hvert fall!). Facebook har vokst seg enorme på kort tid, og jeg ser derfor litt nærmere på forholdet mellom nettverkseffekter og Facebooks egen vekst og utvikling.

DEL 1:

Gode gamle Wikipedia definerer nettverkseffekt som følgende: Nettverkseffekt beskriver den effekten som en individuell forbruker av et produkt eller tjeneste har for at andre skal se verdien av nettopp det samme produktet eller tjenesten. Det finnes selvsagt flere forskjellige definisjoner for hva nettverkseffekter faktisk er, mens økonomene Shapiro og Varian definerte nettverkseffekter som det som skjer når verdien av et produkt eller tjeneste for en bruker er avhengig av hvor mange andre som bruker det samme produktet (Gobry, 2011). Telefonen er et godt eksempel for å se nettverkseffektene «in action»- for jo flere mennesker som eier og bruker telefonen, jo mer nyttig er telefonen som produkt for meg. Det hadde ikke vært interessant å kjøpe seg en telefon om det kun var to mennesker som hadde gjort det samme, og vi kun kunne ringt hverandre. Men i dag er det flere hundrevis av millioner mennesker som eier en telefon, som igjen skaper et enormt antall koblinger og er dermed nyttig. Sosiale nettverk som Facebook skal vi se nærmere på senere, men det er selvsagt mer attraktivt for meg å bli medlem i et så stort og bredt sosialt nettverk som Facebook foran et ukjent nettverk med få deltakere (Wikipedia, 2016). Et eksempel på hvordan nettverkseffektene virker er plugg inn- modulen iLike, en av de første av sitt slag på Facebook. Før iLike ble installert hadde de 1200 brukere, etter en uke så hadde de fått femti tusen nye brukere- og en hel million unike nye brukere etter en uke! Det er helt vilt (Krokan, 2014, s. 118- 119)! Nettverkseffekter beskriver altså et system hvor verdien av hver bruker øker etter hvert som flere henger seg på. Dette er veldig vanlig på Internett. Man kan gjerne si at når brukerbasen dobles så firedobles nettverkets verdi. Nettverkseffektene kan også sette en stopper for eventuell konkurranse, i og med at nye brukere i all hovedsak vil ha valgt Facebook foran en ny og ukjent mediekanal- som ikke representerer noen verdi i forbrukerens øyne (Murcko, 2016). Nettverk består av relasjoner. Metcalfs lov viser til at nytten av å være tilknytta nettverk består av både nettverkets størrelse og måten kommunikasjonen går for seg. Nytten av et nettverk, er hvor mange koblinger man kan skape. Det blir flere koblinger jo flere som er med i nettverket. Er det kun to brukere så skaper de kun en kobling, er det tre brukere så skapes det like mange koblinger, men er det derimot fem brukere i nettverket så skapes hele tyve koblinger. Så antallet koblinger blir enormt om man ser for seg enorme digitale nettverk. Derfor er det positivt å ha et høyt antall brukere i nettverket. Det sier seg jo nesten selv at det er mer nyttig å delta i et stort nettverk enn et lite (Krokan, 2014, s. 113- 117). Nettverkseffektene, økende utbytte (increasing returns) og lave transaksjonskostnader er alle viktige fenomen som har bidratt til å skille dagens digitale økonomi fra den industrielle (Krokan, 2014, s. 20- 21).

 

KONSEKVENSENE SOM FØLGER AV NETTVERKSEFFEKTER:

Nettverkseffekter bærer frukter, det er sterke krefter i gang når f.eks. Facebook kan vokse seg så enorme som de har gjort på så kort tid. Nettverkseffekter påvirker mennesker, vi blir påvirket til å utføre handlinger enten om det er å bli medlem i et nytt sosialt nettverk eller om det handler om kjøp av produkter. Fornøyde kunder legger veldig ofte fra seg sine tilbakemeldinger på Internett, om det er på bedriftens egen hjemmeside, Facebook- side eller andre forum- så er det viktig at disse positive ordene spres kan ses av andre i nettverket- dette gir positive konsekvenser for bedriften i form av nye kunder. Det skjer når de eksisterende kundene bidrar til økning i nettverket. Større nettverk = større inntekt.

Nettverkseffektene kan også medbringe negative konsekvenser for konkurransen. Det er ikke så lett å komme på banen innen sosiale medier nå om dagen, for ALLE har en Facebook- profil. Jeg har både Twitter, LinkedIn, SnapChat og Facebook- men jeg bruker kun Facebook konstant. Facebook er min og andre hovedkanal innen sosiale medier (Johnsen, 2015).

Det er verdt å merke seg at to verdenskjente firma har nådd den posisjonen de har i dag uten å kunne lene seg på nettverkeffekter- nemlig Google og Amazon. Google søk er et eksempel, dette er et produkt/ en tjeneste som blir bedre og bedre fordi Google sitter igjen med mer data om hva folk søker på, som gjør at de kan levere et bedre Google søk. Amazon er så enorm at de kan fint sikre seg de beste prisene fra sine leverandører som igjen gjør at de kan gi sine brukere de gode tilbudene og prisene (Gobry,2011).

 

 

DEL 2:

Facebook ble etablert i 2004 av Mark Zuckerberg, en ung psykologi- student ved Hardvard Universitet i USA. Det sosiale nettverket ble opprettet for studentene ved universitetet, het «thefacebook.com» og ble en kjempe stor hit blant studentene (Phillips, 2007). Nettverkseffekter kan ofte være et resultat av jungeltelegrafens virkning, i hvert fall i begynnelsen. Her er Facebook et godt eksempel, da vi alle vet at Facebook først oppstod som et nettverk kun for studenter, før eventyret eksploderte og ble til et globalt eventyr. Jungeltelegrafen er som nevnt viktig i begynnelsen, mens man senere kan ta i bruk andre verktøy som analyse av nettverkets størrelse og vekst. Først tar man gjerne i bruk produktet eller tjenesten fordi du kjenner noen som bruker det, før man senere fortsatt bruker det fordi nå bruker alle det (Marketing Terms, u.å). Innen 24 timer hadde 1200 av hans medstudenter registrert seg med en bruker på siden. Etter hvert ble konseptet utvidet til å inkludere flere skoler, og til slutt ble alle skolene på nasjonalt nivå- også inkludert! Det tok da cirka to og ett halvt år før Facebook ble allemannseie- og enhver mann eller kvinne som har en e-post adresse kunne registrere seg og bli med i nettverket. Facebook har alltid vært gratis å bruke, og de tjener derfor inn inntekter via sine reklame- og markedsføringskanaler (Phillips, 2007). I begynnelsen av 2007 så hadde endelig Facebook nådd det norske riket, og det var kun 3000 medlemmer i Norge i den første tiden. Men antallet norske «innbyggere» på Facebook skjøt til værs på kort tid, og mer enn en million nordmenn hadde registrert sin profil innen juleaften samme år. «Facebook var i ferd med å feste grep som selve infrastrukturen for sosial samhandling» (Krokan, 2014, s. 135).

Facebook er en enorm aktør i det globale markedet, og en av grunnene som har ledet dem til den posisjonen de har i dag er nettopp nettverkseffektene. I sin tid var det MySpace som var det store innen sosiale medier, også MySpace hadde nettverkseffekter. Men allikevel så ble de danket ut av topplisten for den velkjente ‘fjesboka’. Facebook har ikke vokst seg så store KUN basert på de sterke nettverkseffektene men også ved hjelp av en profesjonell og nytenkende utføring og det faktum at de ikke gikk på frontal angrep mot sine brukere, men angrep fra siden ved å bygge seg opp fra et skolenettverk til et verdensdominerende sosialt nettverk. Facebook må også følge med i tiden og konstant skape nytt og tenke nytt. Det finnes nemlig konkurranse for storebror Facebook også, i form av Snapchat, LinkedIn, Twitter og Instagram, men ingen av disse sosiale mediene er i nærheten av å tippe Facebook av tronen helt enda. Så om man kan poste korte statuser på Twitter, dele korte snutter og bilder med dine kjære og kjente gjennom Snapchat, poste bilder og inspirasjon på Instagram og dele faglig kunnskap og bygge profesjonelle nettverk via LinkedIn. Hvorfor logger vi inn på Facebook da (Gobry, 2011)?

Facebook tok oss med storm, og det hele utviklet seg så ufattelig raskt. Jeg står fast ved det jeg skrev tidligere i innlegget- jungeltelegrafen er en gullgruve! Før man visste ordet av det så hadde alle en profil på Facebook, og delingskulturen oppstod. Ungdommene i dag leser ikke aviser, men får nyhetene gjennom Facebook siden sin, her kan man jo like de mediene man ønsker og følge og man kan dele bilder, nyheter, videoer og viktige innlegg og sørge for at det spres videre i nettverket. Dette hadde aldri spredt seg på denne måten om Facebook hadde et lite nettverk med få koblinger (Johnsen, 2015).

 

Helt til slutt…

Nettverkseffekter er et sentralt fenomen som kan være veldig innbringende, det er jo Facebook sin suksess et sterkt bevis på. Det er veldig fascinerende at jeg kan sitte hjemme i Norge og delta i ett og samme nettverk som så mange andre mennesker i verden.Tallene fra 2014 forteller meg at over 80 prosent av Facebook sine brukere befinner seg utenfor det nord amerikanske kontinentet, som igjen gjør at Facebook har en enorm geografisk rekkevidde. Facebook brukes jevnt ut og avhenger ikke av alder og kjønn på samme måte, selv om de digitale innfødte er overrepresentert på Facebook. Mellom 2011 og 2014 så forsvant derimot opp til syv millioner ungdommer fra Facebook, det kan forklares med at det kommer nye trender som Snapchat. I det samme tidsrommet så økte derimot brukertallet for de mellom 25 og 34 år med elleve millioner. Så Facebook vil nok ikke forsvinne fra våre liv med det første (Winger, 2014)!

 

KILDER

 

Gobry, P.E. (2011). How Strong Are Network Effects Online, REALLY? Hentet fra http://www.businessinsider.com/network-effects-2011-5?r=US&IR=T&IR=T

 

Johnsen, E. (2015). Nettverkseffekter. Hentet fra http://elinjohnsen.net/2015/05/nettverkseffekter/

Krokan, A. (2014). Den digitale økonomien. Cappelen Forlag: Latvia 1 utgave, 4. opplag

 

Marketing Terms. (ukjent år). Network Effect. Hentet fra http://www.marketingterms.com/dictionary/network_effect/

Murcko, T. (2016). Network Effects. Hentet fra http://www.businessdictionary.com/definition/network-effects.html

Phillips, S. (2007). A brief history of Facebook. Hentet fra https://www.theguardian.com/technology/2007/jul/25/media.newmedia

Wikipedia. (2016). Network effect. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Network_effect

Winger, T. 10 årsaker til at Facebook har lykkes i 10 år! Hentet fra http://www.3in.no/10-arsaker-til-at-facebook-har-lykkes-i-10-ar/

Standard

AdWords

I dette innlegget skal vi vie all vår oppmerksomhet mot AdWords og se nærmere på hvordan det hele fungerer, hvorfor det fungerer for noen og hvorfor det ikke fungerer for andre. Så skal vi se om AdWords er utbredt i Norge før vi avslutningsvis går innom temaet som omhandler de mulige konsekvensene AdWords kan ha for vår medieindustri, våre annonsører og for reklamebyråene.

1:

Google er verdens største søkemotor, og jeg sliter med å innbille meg hvor enorme mengder med data som finnes innad i den søkemotoren. Det er her det vil vise oss at det er livsviktig med en god og relevant måte på å sortere dataene. Og om man kan tjene penger på det så er det ingenting som er bedre. Derfor ble Adwords «født» tilbake i 2000- nærmere bestemt den 23 oktober (Grimmert, 2016). Google har klart å vokse seg enorme ved hjelp av nettverkseffektene og selvsagt lave transaksjonskostnader (Krokan, 2014, s. 175). AdWords kan defineres som Googles egen annonseplatform hvor formålet er å distribuere ditt budskap, produkt eller tjeneste ut til mottakerne. Man kan ha verdens mest spennende produkt, men om ingen får vite om produktet så er halve vitsen borte. Nå som vi lever i et digitalt nettsamfunn så er det enorme markedsføringsmuligheter på the world wide web. Når jeg foretar meg et søk på nettgiganten Googles søkemotor- så begynner også en AdWords auksjon hvor alle annonsørene som har søkeord som matcher det vedkommende søker etter er med. Plasseringen oppnås via et system som vi kjenner til, Ad Rank. Før jeg forklarer hva Ad Rank er så er det viktig å også vite hva Quality Score er. Quality Score kan defineres som som en oversikt over hvor bra en annonse, nøkkelord, nettside og lignende er relativ for det aktuelle søket og hvor høy sannsynlighet det eksisterer for at man faktisk skal trykke på annonsen. Ad Rank består derfor av en kombinasjon av den aktuelle QS (quality score) ganget med budet. Topinka presenterer en forenklet versjon: Ad Rank = QS * bud.

Er man da annonsøren med høyest Ad Rank- så vil man trone på øverst plass, har man ant best Ad Rank så kommer man på andreplass, og så videre. Annonsørene betaler derimot ikke det budet de har lagt inn, dette budet er hva man maksimum er villig til å betale for et klikk, mens i virkeligheten så betaler man bare det laveste beløpet som trengs for å slå konkurrensen under de (Topinka, 2014). Når man bruker AdWords til å markedsføre seg så slipper man heldigvis å betale hver eneste gang annonsen din vises til de som sitter på den andre siden av skjermen. AdWords fungerer slik at man kun må betale når noen har trykket seg inn på annonsen. Denne type form annonsering er kjent som cost- per- click advertising (CPC) eller pay- per- click (PPC). I begynnelsen så var det fint mulig for små bedrifter så som de store- at man kunne annonsere gjennom Google AdWords da prisene var mye lavere enn hva de er i dag. Det sier seg selv at en nyoppstartet bedrift ikke kan avse særlig store summer for CPC- annonsering via AdWords. Man betaler en sum for å få mennesker til å klikke seg inn på nettsiden til forskjellige bedrifter, men man har jo ingen form for garanti at de faktisk vil gjennomføre et kjøp når de er kommet inn på nettsiden. Man blir synlig i søkemotoren, men det er allikevel ingen garanti for inntekt (Rampton, 2014). Det er også en begrensing for hvor mange tegn eller bokstaver man kan ta i bruk. Man kan ha 25 tegn i overskriften, 35 tegn i hver av de to linjene med tekst og også 35 tegn i URLen. Dette gjør jobben litt vanskeligere, men igjen så er det greit at man må veie ordene sine riktig for å få utnyttet det fulle potensialet som finnes ved bruk av AdWords. Disse tegnene må brukes til å forme ord og uttrykk som appelerer til kunden og dens kjøpssans. Det er ikke alltid en enkel jobb å velge sine ord med omhu (Rampton, 2014)! Konseptet til AdWords går ut på at man skal bli synlig i verdens største søkemotor og på nett, dermed vil man generere klikk og lede forbrukerne til hjemmesiden din enten via annonser eller direkte i søkemotoren- og her kan de velge å legge fra seg penger eller ikke. Det er lite man kan gjøre fra Google sin side for å forsikre seg om at personen legger igjen penger. Som menneske er vi informasjonssøkende av natur, det er derfor mange som går inn på nettsidene for å undersøke og ikke for å legge igjen penger, hvertfall ikke i første omgang. For noen så er altså ikke AdWords verdt investeringen, da man sitter igjen uten økonomisk vinning. Det som er fint med Adwords er jo at man kan følge med i utviklingen av kampanjene eller annonsene som det satses på. Dataen som man har opparbeidet seg er gull verdt når man skal følge med i tiden- det er kanskje enkelte kampanjer som var mer suksessfulle enn andre, høyere aktivitet innen ulike tidsperioder f.eks. jul, påske etc. Auksjonsinnsiktsrapportene gjør det også mulig for annonsørene å sammenligne deres innsats mot innsatsen til konkurrentene som opererer med samme søkeord (Google Inside AdWords- Norge, 2014). Det finnes heldigvis lignende, men rimeligere løsninger på markedet også, f.eks. Bing. AdWords er derfor ikke for alle! (Rampton, 2014).

2:

Det er ikke mer enn litt over en uke siden da vi kunne lese i nyhetene om at store norske bedrifter som Jysk, Storebrand og djuice sine annonser hadde blitt linket til et høyrevridd nettsted som heter breitbart.com. Dette er selvsagt problematisk for bedriftene som ikke ønsker å knyttes til politiske nettsider. «Googles annonsesystemer AdSense og AdWords har regler mot å plassere annonser på sider med hatefulle ytringer eller voldelig og seksuelt eksplisitt innhold. Men Google har foreløpig ikke valgt å sensurere Breitbart fra sine annonsebørser. Selskapet ønsker ikke å uttale seg om saken» (Eckblad, Johannessen & Buggeland, 2016). Tidligere i dette blogginnlegget så nevnte jeg at prisene for å markedsføre seg gjennom Google har steget kraftig over tiden siden de først starta. Før så var det mulig for små bedrifter å kunne bruke deres tjenester, da det ikke kostet skjorta. Men når ett klikk kan koste så mye som 60 dollar, som tilsvarer over 500 norske kroner, så kan det bli vanskelig å rettferdiggjøre innad i en liten eller mellomstor bedrift. Nå må jeg jo nevne at det selvsagt ikke bare er store norske bedrifter som bruker AdWords, men majoriteten kan klassifiseres som store bedrifter. De har en konstant cash flow i bedriften, og har råd til å markedsføre seg. yA Bank er et eksempel- de havnet i søkelyset i fjor da Forbrukerrådet reagerte på måten de markedsførte yA Banks kredittkort, og hvordan man kan få dette på dagen. yA Bank mener at de fremhevet en fordel, mens Forbrukerrådet mente at man drev umoralsk markedsføring rettet mot studenter/unge og de som gjerne har dårlig økonomi fra før (Nordstrøm, 2015).

3:

Etter flere år som en gigant innen internettkommunikasjon, innovasjon og muligheter- så har Google utviklet seg til å dominere store deler av markedet for annonseplatformer av denne typen. Google er nummer 1 søkemotor, AdWords er nummer 1 annonseplatform- en slik utvikling fører selvsagt til at Google dominerer og har monopol. Dette skaper også at Google og AdWords har makten- de kan styre prisene i retning oppover og det har de også gjort. I dagens samfunn så opplever vi ikke særlig direkte konkurranse med enorme AdWords. Dette gjør at medie- og reklamebyråene går glipp av en del inntekter og muligheter, ettersom vi mennesker ofte velger det lette og enkleste. Søkegiganten sitter også igjen med full kontroll over dataen som er samlet inn, det er enorme mengder informasjon om alt fra A til Å. Men som privatperson synes jeg det er veldig skummelt også, for vi har ikke mye privatliv igjen. Jeg har Google på PC-en min, og dermed vet også Google hva jeg har på PC-en min- de kan tolke e-post aktiviteten min og se hvem og hvor jeg sender mail til. Google har detaljert informasjon om våre transaksjoner, hvilke nettsider vi besøker og ellers personlig informasjon. Dette viser jo at det er en enorm fordel for de av annonsørene som boltre seg i informasjon (Krokan, 2014, s. 151- 155).

 

KILDER:

 

Eckblad B., Johannessen S.Ø. & Buggeland K. (2016). Norske merkevarer havnet på side med hatytringer. Hentet fra http://www.dn.no/etterBors/2016/11/25/2158/Markedsforing/norske-merkevarer-havnet-pa-side-med-hatytringer

 

Grimmert, E. (2016). – Google skroter de fleste annonseplassene. Hentet fra http://kampanje.com/reklame/2016/02/–google-skroter-de-fleste-annonesplassene/

 

Google Inside AdWords- Norge. (2014). AdWords Nordics jul og nyttår sjekkliste. Hentet fra http://adwords-no.blogspot.no/2014/12/adwords-nordics-jul-og-nyttar-sjekkliste.html

 

Krokan, A. (2014). Den digitale økonomien. Cappelen Damm: Oslo.

Nordstrøm, J. (2015). Banksjef forsvarer praksis som Forbrukerombudet vil forby. Hentet fra http://e24.no/privat/forbrukerombudet/har-du-opplevd-aggressiv-kredittkort-reklame-banksjef-forsvarer-praksis-som-forbrukerombudet-vil-forby/23563701

 

Rampton, J. (2014). 5 Reasons You Shouldn’t Use AdWords. Hentet fra http://www.forbes.com/sites/johnrampton/2014/07/07/5-reasons-you-shouldnt-use-adwords/#53392cac7dbb

 

Topinka, C. (2014). How Exactly Does Google AdWords Work? Hentet fra http://www.forbes.com/sites/quora/2014/08/15/how-exactly-does-google-adwords-work/#1e8ee2c741ec

 

Standard

Digitale immigranter vs. digitale innfødte – 3 forskjeller.

I dette innlegget så skal jeg se nærmere på forskjellene som har oppstått mellom de digitale innfødte og de digitale immigrantene. Det eksisterer mange forskjeller, både små og store- derfor velger jeg å fokusere på tre punkt- hvordan vi lærer, hvordan vi nyter musikk og hvordan vi følger med på verden rundt oss. I mine øyne er det tre av de viktigste tingene jeg gjør hver dag. Alle disse tre tingene kan jeg gjøre via PC-en, mobilen eller andre teknologiske dingser- mens før i tiden ble det til at man faktisk måtte gå på skolen for å lære, musikken kunne man ofte nyte live og man oppdaterte seg på hva som skjer i verden via papiravisene. De digitale immigrantene vokste opp på en helt annen tid enn oss, dette gjenspeiler seg ofte i yrkesvalgene.. Av min fars vennegjeng så ble det en snekker, en mekaniker og en baker. Av min fetters vennegjeng så ble det en markedsfører, en jurist og en grafisk designer.

Den industrielle økonomien var godt i gang på 50- og 60- tallet, men det var fremdeles knapphet på en del varer. Produksjon, distribusjon og kommunikasjon er hva som er oppskriften på å skape et globalt handelsmarked- men dette var ikke tilgjengelig i samme ånd som nå, det var ikke muligheter for å skape dette på den tiden. Begge mine foreldre er født på midten av 60- tallet og har fortalt meg mange historier fra hver av deres respektive barndommer. Det som gjerne går igjen er de små tingene, «hadde ikke TV», «måtte jobbe og hjelpe til i foreldrenes butikk», «fikk eple til jul». Men med tiden kom endringene, verden utviklet seg og handlen vokste – konkuransen vokste selvsagt også i takt med resten av verden. Mulighetene lå foran oss. Mange bedrifter la ned i Norge og flyttet deler av eller hele produksjonen til områder som f.eks Øst Europa eller Asia. Dette kjenner vi til som en del av den globale utviklingen (Krokan, 2014, s. 32-33).

Men hva med menneskene som lever i dag? Her i Norge er vi omtrent fem millioner innbyggere, men vi er så uendelig forskjellige fra hverandre. Men man kan sette ett teknologisk skille mellom de som ble født før teknologien tok over fra industrisamfunnet- og de som er født inn i dagens samfunn, som vi kan kalle et nettsamfunn. Marc Prensky introduserte oss for teorien om de digitale immigrantene og de digitale innfødte i 2001. I følge Prensky så skiller de digitale innfødte seg betraktelig fra den eldre generasjon, altså de digitale immigrantene. Han mente at en slik enorm og global forandring som kom med Internettet og datamaskinens ankomst også medførte fundamentale endringer i menneskets oppførsel, tankegang og væremåte. Blant annet så mente han at de digitale innfødte mottar informasjon og lærer på et helt annet vis enn før. Denne endringen kan skyldes den teknologiske utviklingen. Immigrantene derimot, de har måtte lære om og tilpasset seg å bruke teknologien i hverdagen, i motsetning til de innfødte som ser på teknologien som en naturlig del av deres liv. Uansett hvor godt «integrert» en digital immigrant kan bli, så vil den aldri tilpasses det digitale nettsamfunnet like godt som en som har blitt født inn i denne tiden. En digital immigrant kan selvsagt lære å bruke teknologien og få opplæring via arbeidssted – men vil for alltid beholde sin «aksent» (Jones & Shao, 2011, 5-6).

SKOLEN:

Før i tiden var skoledagen veldig preget av papir, blyant og bøker. De digitale immigrantene hadde ikke mulighet til å lage Powerpoint presentasjoner eller quiz, ei heller kunne de ta i bruk Internett for å hente inn informasjon. I dag lever både bøkene, blyantene og papiret- men teknologien har trådd inn i skolen og har dermed tatt over store deler av jobben som læreverktøy. Tilbake i 2014 begynte førsteklassingene i enkelte skoler å ta i bruk nettbrettet som hovedverktøy i skolehverdagen. Nettbrettet kjenner de fleste 6-åring til fra før de begynner på skolen da nettbrettet er fast inventar i de fleste husholdninger nå. Her skal de lære å skrive og bli kjent med bokstavene, dette gjør de ved å bruke appene som pedagogisk hjelpemiddel (Didriksen, Sund & Ekelund, 2014). Skolene som har inkludert Ipaden i undervisningen mener dette er en suksess og at de ser resultater som styrker dette- blant annet så nevnes det at elevene jobber mer, lærer fortere og bedre og får rom til å være mer kreative i læringsprosessen (Sjøberg, 2015). Å introdusere Ipad til elevene er et steg i utviklingen, men det medfører litt usikkerhet for de av de digitale immigrantene som jobber med å undervise digitale innfødte. Vi vet jo at verden rundt oss er i konstant endring, spesielt nå i disse høyteknologiske tidene. Ipad-bruken er jo et veldig godt eksempel på en ganske drastisk endring i skolen og læreplanene som følger med. «Når det blant annet gjennom kunnskapsløftet, har kommet krav om andre arbeidsformer og teknologibruk som vil ha dyptgripende konsekvenser for både organisering av læreprosesser og kompetanse, forutsetter dette et endret læringssyn, noe som betyr at en beveger seg bort fra et tradisjonelt leksikografisk til et mer konstruktivistisk perspektiv. Konsekvensen av en slik endring er at den skaper store utfordringer og mestringsproblemer for dem som er satt til å utføre reformen» (Krokan, u.å). Dette teknologiske steget er gjerne et steg i riktig retning, da dagens studenter ikke er de samme menneskene som systemet var lagt for (Jones & Shao, 2011, s. 6). Fafo forsket på temaet om digital kunnskap i fjor, i 2015, og publiserte rapporten «Digital kompetanse i arbeidslivet». Her kartlegges den norske arbeidsstyrkens digitale ferdigheter. Resultatet viste at hele 17% følte at de manglet den digitale kunnskapen de trengte for å mestre jobben sin på en brå måte. Innenfor undervisningssektoren så var andelen enda høyere og endte på 25%. Det er ganske mye og tilsier at en av fire lærere føler at de ikke strekker til i din digitale skolehverdagen. Rapporten viser også hvem de som sliter med den digitale kompetansen er- det er gjerne de over 55 år, med andre ord så er det de digitale immigrantene som føler seg utrygge på området som omhandler det digitale. De digitale immigrantene sitter gjerne igjen med en lavere IKT kunnskap enn sine yngre kollegaer, men skolene legger opp til opplæring for lærerne også- og ikke minst at de vil bygge en sterk delingskultur blant de ansatte for å øke nettopp IKT kompetansen. Man vil unngå at de digitale immigrantene skal føle seg utelukket fra arbeidslivet på grunn av at de ikke greier å følge med på den teknologiske utviklingen som har tatt oss med storm (Sjøberg, 2015). Prensky tok også opp temaet, han identifiserte et problemtisk skille mellom de digitale innfødte studentene og deres digitale immigrant lærere, og dette skillet representerte moderne utdannings største utfordring eller problem. Da er det viktig med et fokus på kompetanseutvikling slik at de kan ta i bruk IKT som et hjelpemiddel i å forbedre undervisningens kvalitet (Jones & Shao, 2011, s. 6).

AVISA:

Mediehusene rundt omkring i vårt langstrakte land har levert nyheter til folket gjennom sine papirutgaver i alle år, men i de siste årene har vi sett en endring også når det gjelder avisene. Mine foreldre og besteforeldre abbonerer fremdeles på lokalavisen og får den i postkassen sin hver ukedag. På søndagene går turen som oftest til den lokale bensinstasjonen for å få tak i søndagens utgave av VG- verdens gang. Etter at Internett er blitt allemannseie så har avisene merket nedgang i salg, inntektene faller og enkelte har måtte nedbemanne for å tilpasse seg samfunnet og dets situasjon. Noen mener at papiravisene vil være borte allerede i 2020, andre mener derimot at avisen er her for å bli og innehar kvaliteter som gjør den overlevelsesdyktig (Høst, 2016). Når vi har en situasjon som dette, hvor tjenester som vi kjenner fra det industrielle samfunnet blir brukt nok så likt med tjenester fra det digitale nettsamfunet, så kalles det for blandingsøkonomi. Produkter som man før kunne kjenne på og holde fysisk i hendene er gjort om til digitale tjenester. Avisen har nå fått en digital utgave av seg selv i form av nettavisen, musikken man før dro til Platekompaniet for å kjøpe får man nå ved å abbonere på tjenester som Spotify eller Tidal, filmene og seriene man før så på fjernsyn via kanaler som Tv2 og NRK- er nå lett tilgjengelige gjennom Viaplay, Netflix og nett-TV. Ved å digitalisere tjenester på dette viset så blir transaksjonskostnadene betraktelig redusert, som igjen fører til en sterk og spennende utvikling (Krokan, 2014). Mediehusene har i all hovedsak vært flinke til å forberede seg til denne endringen ved å utvide sin tilstedeværelse på nett, mange nettaviser tar også betalt for tilgang til deler av sitt innhold. Her kan det derimot varierere veldig i hvor mye som er åpent og lesbart for de ikke-betalende kundene, mens VG kjører en liberal stil over det hele så er Haugesund avis sin nettavis ganske restriktiv og man har ikke innsyn til mesteparen av innholdet. Takket være Internettet så har vi tilgang på nyheter fra hele verden- og nettavisene leses nok av mennesker i alle aldre men med en overrepresentasjon av de digitale innfødte. Men jeg håper og tror avisene holder seg i live enda lengre- om man ser på tallene i Norge så ser man jo at det ble utgitt totalt 229 aviser (i ulike utgivelsesfrekvenser) i 2015, mot 230 året før. Det er altså ingen tegn til at eventyret er over (Høst, 2016).

MUSIKK:

De digitale immigrantene vokste opp i en tid hvor verken Youtube, Spotify eller Tidal eksisterte. Da spilte man av musikk fra LP, kassetter eller CD-er i litt nyere tider. Man nøt gjerne live musikk på det lokale diskoteket / baren, eller lyttet til radioen. CD-platene levde i beste velgående når jeg var liten, og jeg husker enda hvor gøy det var å kjøpe favorittsangen fra tyggegummi-pop sjangeren eller når man fikk gavekort til bursdagen. Det er noe med det å kunne få med seg et fysisk produkt hjem og ta det i bruk. Nå bruker jeg Spotify fast, og jeg har tilgang til all musikken jeg skulle ønske – alt Spotify krever for å gi meg den tilgangen er 99 norske kroner i måneden, og jeg betaler gladelig. Det er et lite år siden min far fattet interesse for «Spottifii» og jeg drev opplæring i hvordan man skal bruke tjenesten, og kom selvsagt med en irrettesettelse når det kommer til å uttale Spotify riktig, ikke på gamlis-engelsk. Å ha musikk tilgjengelig 24 timer i døgnet er en vane for meg, jeg tar det nesten for gitt at tilgangen er der- og jeg kan ikke se for meg å være uten. Musikk kan man nyte gjennom mange forskjellige kanaler, de digitale innfødte foretrekker som oftest de teknologiske løsningene, om det er ved bruk av Youtube, fildeling (ikke lovlig), strømmetjenester eller via sosiale medier. Det som er spennende med strømmetjenestene som brukes av både de digitale immigrantene og de digitale innfødte er at alle brukerne skal nås gjennom en og samme app/nettside- det sier seg selv at brukerne er veldig forskjellige, de har forskjellige preferanser, egenskaper og ønsker (Sandengen, 2014).

KONKLUSJON:

Når man skal definere og analysere forskjellene mellom de digitale innfødte og de digitale immigrantene så kan man studere dette lenge og finne masse likheter og ulikheter. Det jeg har funnet ut gjennom min analyse i denne oppgaven er at de digitale immigrantene kan læres opp til å bruke teknologien i sin hverdag på et ganske godt nivå, de vil aldri få helt den samme forståelsen for hvordan teknologien kan brukes på en bra måte og vil alltid ha en form for «aksent». Skillet mellom immigrantene og de innfødte går altså ikke ut på hvem som er mest teknologiske begavet men heller hvordan vi ser på mulighetene som er foran oss. For en digital innfødt så er det en helt naturlig del av dagen å chatte med venner og kollegaer gjennom dagen, gjerne mens man hører på musikk via Spotify, er aktive på sosiale medier, og ikke minst bruker Internett og alle de digitale tjenestene som finnes på en daglig basis. Det er fordeler og ulemper med begge deler, så jeg tror det er viktig at vi lærer litt fra de digitale immigrantene også. De ser gjerne på teknologien som et hinder for kommunikasjon, de ønsker heller å treffes enn å chatte eller sende SMS, noe som er helt greit.

 

KILDER:

Kilder:

Didriksen, N., Sund, I.B. & Ekelund, K. Nettbrett danker ut håndskrift i 1. klasse. Hentet fra https://www.nrk.no/ostlandssendingen/nettbrett-for-handskrift-1.11901634

Høst, S. (2016). Papiravisene lever, og de satser digitalt. – Status ved utgangen av 2015. Hentet fra http://www.hivolda.no/neted/services/file/?hash=90b0531511b605f23d225f5cd92ede3c

Jones, Dr. C. & Shao, B. (2011). The Net Generation and Digital Natives – Implications for Higher Education. Hentet fra https://www.heacademy.ac.uk/system/files/next-generation-and-digital-natives.pdf

Krokan, A. (2014). Den digitale økonomien. Cappelen Damm: Oslo.

Krokan, A. (ukjent år). OPPVEKST I DET DIGITALE NETTSAMFUNNET. Hentet fra http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Sandengen, L.K. (2014). Er digitale musikktjenester kun for de yngste? Hentet fra http://digitalmarkedsforing.wixsite.com/blog/single-post/2014/11/30/Er-digitale-musikktjenester-kun-for-de-yngste

Sjøberg, J. (2015). Skolen med Ipad til alle. Hentet fra http://www.aftenposten.no/okonomi/Skolen-med-Ipad-til-alle-60563b.html

 

 

 

 

Standard